Elisabeth Jensen - full av innsatsvilje, guts og ambisjoner

Navn: Elisabeth Jensen
Alder: 24
Bane: Drammen Travbane
Arbeid: Selger for Brizy i Norge.
Samt jobber noen timer i uka som ridelærer på Nesbyen Hestesenter.

Elisabeth har gått gradene innen travsporten, først som ivrig medhjelper for sin eldre søster fra hun var stor nok til å gå på egne ben, via skolegang på Landbruk og naturforvaltnings linja på Lier videregående; med lærlingplass i to år hos Trond ”Buller’n” Andersen, til hesteeier, amatørtrener, salgsrepresentant for en av hestesportens største produsenter av kuskedrakter og stallklær og, ikke minst montérytter.

- Jeg har en storesøster (Janne Blomberg) som har drevet med trav siden hun var liten, og bare jeg kunne gå dro hun meg med i stallen og på travbanen. Vi kjørte masse turer i roadcarten, så det er Janne som har lært meg å kjøre travere, forteller Elisabeth innledningsvis.

Lærlingen
Elisabeth ble så ”bitt av basillen” at når det ble tid for å søke seg inn på videregående skole, var det kun et alternativ.
- Det var helt naturlig for meg å søke meg til Landbruk og naturforvaltnings linja på Lier vgs., med fordypning på hest, og når jeg skulle ut i lære i 2004 søkte jeg plass hos Trond ”Buller’n” Andersen, fikk komme på intervju og fikk plassen, sier Elisabeth.
 
Tida hos ”Buller’n” gav mersmak, kunnskap, gode opplevelser og inspirasjon til å bli aktiv  også i banen.
- Jeg lærte utrulig mye hos Buller’n, og hadde mange flotte passhester. Favoritten min var Indy Bow, og det var han som gjorde at jeg fikk lyst på montélisens. Han var en herlig liten kriger med en utrulig personlighet, erindrer Elisabeth.
 
Indy Bow gikk prøveløp for Hanne Borgli i mars 2005, men travet ikke fortere enn 22,9/2140 meter. I debuten viste han  bedre takter selv om han ikke var helt med i det starten gikk.
- Indy stod igjen når starten gikk, men fikk tredje på 16,2 på sprint, og i det andre løpet viste han hvilken herlig kriger han var og vant overlegent. Neste seieren til Indy kom på Åby, og han var nok engang overlegen og neste montéstart ble Åby Stora Montépris med 100.000 kroner i første, forteller Elisabeth.
 
I Åby Stora ble det nok en seier, Indy Bow dro ifra de øvrige ned oppløpet og satte montérekorden sin til 13,6/1640 meter.
- Seieren til Indy i Åby Stora Montépris er min aller største opplevelse på en travbane noensinne, den hesten betydde utrulig mye for meg, og måten han gjorde alt han kunne på hver eneste gang var bare fantastisk. Jeg var helt ødelagt resten av den dagen, klarte nesten ikke å tenke på løpet uten å felle en gledeståre, smiler Elisabeth.

Elisabeth og Takeover Lad Foto: Thea Kristine Nilsen

Hesteeieren og amatørtreneren
Etter to år hos Buller’n begynte Elisabeth så smått å tenke på å eie sin egen hest, hun leide ei hoppe og bedekte med en gammel kjenning fra tida hos Buller’n; Likely Lad, og resultatet ble Takeover Lad, en brun hingst født 2007.
 
- Det var utrulig moro å ta imot eget oppdrett, og mens Takeover var unghest hadde jeg hesten til samboeren min i trening; K.L.M. Super Nova. Hun sleit litt med viljen, men hentet seg penger nesten hver gang, og det ble til og med en seier i min regi. Dessverre pådro hun seg en skade i luftegården, så hun ble solgt til Harstad hvor hun er i gang igjen, forteller Elisabeth.
 
Takeover Lad startet 10 ganger som tre åring, med to andreplasser som beste notering, og har hatt løpspause siden oktober, men planene for 4års sesongen er allerede lagt.
- Nå om dagen har jeg bare Takeover å trene, han har  fått mye grunntrening i vinter, med masse rolig kjøring i bakker for å få mer styrke i han. Han ser veldig fin ut om dagen, og de siste ukene har jeg kjørt litt mer tempoturer med han, noe han har svart fint på og han kan være i overkant pigg om dagen, og bedriver en del luft akrobatikk i vogna.  Jeg har sett meg ut et løp 1 mars på Drammen som hadde passet bra til årsdebut, men det er mulig jeg venter til slutten av mars. Samboeren min har ikke like god tro på Takeover som det jeg har, så ved en festlig anledning for noen uker siden inngikk vi et lite veddemål. Hvis Takeover tjener 100.000 kroner i år skal Øyvind krabbe fra Nesbyen til Gol, sier Elisabeth og smiler godt.
Monté ligger også i planene for Takeover i år.
- Han er 4 år nå, så jeg håper å prøve han under sal på slutten av sesongen i år, sier Elisabeth.

Montérytteren
Elisabeth tok lisens for monté på Drammen i 2006, og red et par løp i året de neste to åra. Først i 2009 fikk hun regelmessig oppsitt, og i november kom den første seieren.
- Min første seier kom sent i sesongen av 2009 med Real Nice, han red jeg flere fine løp på, og etter det løpet følte jeg at jeg fikk mer sjanser i banen, sier Elisabeth, som føler at det ofte kan være litt for vanskelig for nye ryttere å få muligheten i banen.
- Det er ofte tøft for nye ryttere å komme til og få erfaring i løpsbanen hvis de ikke har egen hest, jeg ønsker meg flere løp tilpasset nye ryttere som ikke har ridd så mange løp. Det er en fin måte å få også disse ut i banen på, forteller Elisabeth som selv jobber hardt for å få nye sjanser og oppsitt i banen, både ved å holde seg selv i god fysisk form, og ved å ha mest mulig kunnskap om hesten hun selv skal ri, og konkurrentene den møter.
- Jeg prøver å trene en god del, jeg må innrømme at det har vært tøft nå gjennom vinteren, men man må bare ta seg selv i nakkeskinnet og gjøre det. Er det for kaldt til å jogge så kan man trene inne og ta masse forskjellige styrkeøvelser. Selv liker jeg veldig godt å sykle mye om våren og sommeren, men det er jogging som er hovedtreningen som holder meg i form, forklarer Elisabeth.
 
Elisabeth ser en stor fordel i å selv være godt trent når man skal ut i banen og prestere sammen med hesten man rir.
- Som montérytter må man ikke bare ha masse stå på vilje og kunne takle motgang og nedturer like godt som oppturene, man må holde seg selv i form så man er sterk nok i kroppen til å stå rolig og balansert over hesten hele løpet. En godt trent rytter vil ha mye bedre forutsetninger for å hjelpe hesten til og prestere bedre. Er rytteren sliten og står urolig og ubalansert vil hesten måtte bruke unødvendig mye krefter bare på å løpe. Men med en godt trent rytter som står rolig og balansert kan den yte det lille ekstra, forklarer hun.
 

Elisabeth får instruksjon av Peter Jarvén

De to siste årene i forbindelse med NM for montéryttere har Drammen Travbane arrangert kurs med den svenske montérytteren Peter Jarvén, og Elisabeth har deltatt begge årene, i fjor med hest, og hun føler at kursene har gitt verdifull læring.
- Peter har en utrulig god evne til å snakke for seg, og han er veldig flink til å lære bort. Selv er han en utrulig dyktig rytter som står helt balansert og stille på hesten når han rir, det ser ikke ut som om det koster hesten noen ting å ha han stående på ryggen. Etter kursene med Peter blir man endra mer fokusert på dette å være i god form selv, og det å stå balansert og rolig over hesten hele løpet. Jeg gleder meg allerede masse til årets kurs under NM, forteller hun begeistret, og kommer samtidig med en oppfordring til de ansvarlige for lisenskursene i landet;
- Det er for lite fokus på sits, tyngdepunkt og det å stå balansert over hesten i lisensopplæringen, men dessverre så er ikke dette noe kursholderene har kunnskap om, så en tur inn til Øvrevoll for å trene på ”Plastic Wonder” hadde vært kjempebra!
 
Samboer, og tipsjournalist i Stallskriket Øyvind A. Brusletten er Elisabeths treningspartner, både fysisk og mentalt, og han kan fortelle om en rytter  som har endret treningsopplegget sitt ganske radikalt fra de første løpa og fram til i dag.
- I starten av karrieren hadde hun en tendens til å ta noen skippertak på treningsfronten i dagene frem mot løp, men hun fant fort ut at stive lår og ømme muskler ikke var godt å ri med, mimrer Øyvind.
I dag derimot har Elisabeth lagt opp til systematisk og jevnlig trening, og bruker heller de siste dagene inn mot løp til å samle overskudd.
- Samme prinsippene gjelder for oss som for hestene, forklarer Øyvind ivrig, for å oppnå god form og lett kropp, er hvile den beste metoden for å samle overskudd, under forutsetning av at grunntreningen er bra.
 
Øyvind har via sin jobb i Stallskriket tilgang til både statistikk og  referat om hver enkelt hest i alle løp, noe Elisabeth vet å benytte seg av før hun skal ri løp.
- Elisabeth går inn i konkurransemodus med en gang hun får vite at hun skal bli meldt til et løp, og hun begynner å tenke på hvilke andre hester som finnes i grunnlaget som hun kan risikere å støte på i løpet. Og når listene er klare bruker hun mye tid på å sette seg inn i motstandernes svakheter og styrker, som regel bruker hun databasen til Stallskriket, hvor hun kan lese referatlinjer på alle hestene for å danne seg et bilde av hvem som er i bra form og dårlig form og hvem som løser fra start, forteller Øyvind.
Men det er ikke bare motstanderne Elisabeth sjekker opp før løp.
- Hvis Elisabeth har fått oppsitt på nye hester som er ukjente for henne, kikker hun ofte gjennom løpsarkivet til Rikstoto for å se hvordan hesten oppfører seg i bane, sier Øyvind.

Hestene
Elisabeth har fått ridd mange ulike hester på få oppsitt, men det er to som skiller seg ut.
- The Breadwinner er en hest som har betydd mye for meg, en stor personlighet og han har gjort flere fine løp for meg. Første løpet jeg red han fikk vi 2. Plass i montéløpet under påsketravet på Klosterskogen, det var mitt første løp på en V75 dag, og det var utrulig moro at det gikk så bra som det gjorde. Jeg gleder meg til hver gang jeg skal ri den hesten, forteller Elisabeth, som allikevel peker ut en annen av sine oppsitt som den store favoritten.
- Copy Star! Han har et løpshode og en vilje som jeg aldri har vært borte i tidligere, selv i en alder av 12. Nå er han dessverre 13 år og for gammel til å gå løp, men Copy kunnet ha vunnet mange løp i 2011 hvis alderen ikke hadde felt han, sier Elisabeth.

Elisabeth og Copy Star Foto: Øyvind A. Brusletten

Seiersløpet med Copy Star er også det løpet Elisabeth selv mener er hennes beste prestasjon i banen, og videoopptaket av løpet tas frem i tunge stunder.
- Seieren med Copy Star ligger høyt på lista over prestasjoner jeg er fornøyd med. Hele løpet ble perfekt med smygreise i tredje innvendig i hardt tempo, ut i andre spor på siste bortre hvor vi la oss rolig til i dødens gjennom den siste svingen, før jeg dro skylappene og vi koblet grepet på Kings Centaurus på oppløpet. Etter en dårlig dag i banen er det alltid oppløftende å se det løpet om igjen, forteller Elisabeth skjelmsk.
 
Som montérytter møter man ikke bare enkle, ukompliserte hester, av og til får man en liten nøtt under seg. For Elisabeth har det vært Ruskeli Jahn.
- Ruskeli Jahn er nok den hesten som har utfordra meg mest som rytter. Han er en stri type som bare toger på, og han har flydd ut med meg i varminga, ut porten og ned i stallene med meg på Bjerke. I selve løpet er han veldig fin, men man må komme seg gjennom varminga først, smiler Elisabeth.
 
Fremtiden
På spørsmål om hvordan hun ser for seg montésporten i fremtiden og om det er rom for at sporten kan vokse i Norge er Elisabeth optimistisk.
- Jeg håper at neste steg nå er at vi kan få et montéløp inn i V75spillet etter hvert. Monté har blitt en etablert del av V5-spillet, så jeg håper vi snart er klare for det neste steget. Jeg håper også vi vil se flere tilfeller av mer enn ett montéløp på samme dag, da vil løpstilbudet kunne øke betraktelig og flere hester få plass i løpene, filosoferer hun.
Og på oppfordring forteller Elisabeth villig om hvordan løpsutskrivningen ville sett ut om hun fikk være sportssjef for en dag.
- Jeg kunne tenkt meg å skrevet ut ikke bare ett, men alle løpene som montéløp. Da godt fordelt med grunnlag, distanse og mellom varm og kald. Jeg tror dette kunne vært en artig vri på en løpsdag, sier Elisabeth, og legger leende til: -kuskene kunne jo fått det siste løpet!
 
Tilbake i mer seriøse rammer har Elisabeth en del tanker om hvordan det kan legges til rette for en videre utvikling innen montésporten.
- Vi trenger en proff montélisens. Det er lange dager og mye reising for de som rir flest løp gjennom året, og de burde få noe igjen for jobben. Hele sporten vil fremstå mye mer profesjonell med et bedre lisenssystem som skilte amatør og profesjonell rytter. Når man har fått dette på plass kan det også arrangeres egne amatørløp, som igjen vil få flere ryttere ut i banen, spår hun.
 
For det er ikke til å legge skjul på at konkurransen om oppsittene har blitt hardere de siste årene.
- Det godkjennes nye ryttere hele året, og alle er sultne på oppsitt. Men jeg føler at vi har fått en større bredde med ”elite” ryttere nå enn det var et par år tilbake, og  kompetansen blant rytterne har også blitt bedre. Rytterne er mye mer fornuftig i ridningen, alle finner plassene sine fra start, og det er mindre omstarter i volteløpene. Generelt er det nok et hardere press på nye ryttere som skal ut i banen nå, enn det var når jeg begynte for 3-4 år siden, forklarer Elisabeth.
 

Elisabeth og The Breadwinner

Liv Pedersen er en av mange dyktige ryttere som Elisabeth ser på som et forbilde, og det er ikke bare på grunn av rideferdigheter og suksess i banen.
- Liv er ikke ”dronning” uten grunn, hun topper listene år etter år, og har utrulig gode rideferdigheter. Men tross suksessen er hun fortsatt beskjeden, og veldig takknemlig og ydmyk for de fine hestene hun får oppsitt på, sier Elisabeth som selv ikke er hundre prosent fornøyd med sine egne ferdigheter enda.
 
- Man kan alltid bli bedre, jeg er ikke hundre prosent fornøyd med sitsen min enda, men for å få den bedre kreves det enda mer styrke i kroppen. Jeg trener på og jobber for å forbedre meg hele tiden, forteller Elisabeth, og trekker samtidig fram sin positivitet som sin sterkeste side som rytter.
- Jeg er alltid positiv innstilt til hesten jeg skal ri, selv om den ikke har de beste tidene og resultatene i feltet er det viktig å ha trua på at vi skal klare en premie og det har jeg, utdyper hun.
 
2010 ble et år med stor oppgang både i antall oppsitt, plasseringer og innkjørte penger for Elisabeth, og ønske for sesongen 2011 er fortsatt fremgang.
- Målet mitt hvert år er å gjøre det enda bedre enn det forrige året, og for 2011 håper jeg å klare og ri inn mer enn 100.000 til hesteeierne jeg rir for, avslutter Elisabeth.