Referat fra montékurs og seminar under NM på Drammen Travbane

Drammen Travbane inviterte til montékurs med Peter Jarvén i forbindelse med årets NM for montéryttere. Kurset gikk over tre dager, med praktisk undervisning i banen på torsdag og fredag, og et avsluttende seminar på lørdag.

10 ryttere hadde med egen hest på kurset og fikk undervisning, mens de øvrige kursdeltakerene deltok som tilskuere under den praktiske delen.

 

 

Peter Jarvén begynte med å dele et løp inn i tre deler; volting og startfasen, transportetappe og finish/oppløp, og forklarte hvordan man som rytter kan te seg i salen for å hjelpe hesten på best mulig måte i de tre forskjellige momentene.

I startfasen i volteløp mente Peter det var viktig å samle hesten under seg og ha den på bittet for å kunne ri den av gårde på best mulig måte i det starten går. En hest som får lov til å bli lang i volten vil ha vanskeligere for å finne rytmen og travet sitt ut av volten enn en hest som er samlet og kontrollert under rytteren. En metode Peter bruker for å samle hesten i volten er å ri lett på innerbeinet, og ha kort tøyle for å holde hesten på bittet.

I transportetappen handler det om å lese løpet og konkurrentene, se ann hvor man ligger og hestene rundt seg for å kunne vurdere om man skal bytte spor for å unngå at en dårligere konkurrent stopper foran en, og dermed bli dratt bakover.

Så når løpet nærmer seg slutten og man er inne i finishen av løpet er det om å gjøre at rytteren har krefter igjen til å kunne hjelpe og støtte hesten som begynner å bli sliten.

 

Rytterene øvde på volte og startfasen av løpet, samt transport etappen flere ganger under kurset, og fikk tips og råd av Peter underveis.

 

Peter fortalte også om det utstyret han bruker i montéløp og forklarte hvorfor han bruker dette utstyret.

Han vil ha en så liten sal som mulig , slik at det blir minst mulig flate ned mot hestens rygg for at hesten skal få mest mulig bevegelsesfrihet. Salen bør også være flat, slik at man kan få til en sits hvor man kommer ned og bak (se bilde) slik at rytteren balanseres over hestens midtpunkt.

Dersom man har strikk/elastisk-gjordt på salen anbefalte Peter at man ikke bruker y-bryst til, fordi når man strammer gjordten vil festet til y-brystet kunne følge med og bli feilplassert og forstyrre hestens bevegelser.

Peter har to saler han rir med, den aller minste bruker han primært i autostartløp, mens han har en litt større sal til å ri med i volteløpene for å selv få bedre balanse i volten.
 

Peter foretrekker å ri med gummitøyler, da har han bedre mulighet til å korte inn eller gi ut på tøylen enn med for eksempel stegtøyler.

Peter demonstrerte også hvordan man kunne ri med doble tøyler, og forklarte at dersom man vil ri med doble tøyler så kan man feste det ene tøyleparet i ringer på nesereimen for å kunne ta i hesten uten å måtte røske den i munnen. På hester som galopperer og har ”tatt bittet”, vil man med dette kunne få fortere og enklere kontroll over dem, slik at man får stilt dem ned i trav igjen.

Peter vil også ri med så lette stigbøyler som mulig, da tyngre stigbøyler vil gi et større bevegelsesmoment/pendeleffekt på benet, som igjen kan forstyrre hesten.

 

 

Peter fortalte kursdeltakerene om sin ridestil og sits, og hvordan han bruker den bevist for å hjelpe hesten under løpet.

Peter rir i en stil som kan minne om galopp/jockeysits, hvor man har korte stigbøyler og et lavt tyngdepunkt.

Peter har et balansepunkt som er midt over hesten, slik at det blir både lettere for hesten å bære rytteren og den blir mindre utsatt for slitasjeskader. Peter sitter lavt over hesten for å kunne komme ”ned og bakover” i sin sits, en foroverlent rytter vil flytte tyngdepunktet sitt fram over hesten og legge mer vekt på hestenes framben.

Det samme gjelder for en rytter som ikke er balansert over hestens midtpunkt, dersom rytteren har 1 cm overbalanse til enten høyre eller venstre vil det gi 6 kg mer vekt/tyngde/press på tilsvarende frambein hos hesten.

 

Peter sitter bla. lavt over hesten for å spare på egne krefter. En ”høy” rytter må bruke krefter på å holde og balansere seg selv oppe i tilegg til at han/hun skal kunne holde på og støtte hesten, mens en ”lav” rytter vil lettere kunne balansere seg selv og slipper å bruke krefter på å holde kroppen sin oppe. En ”lav” rytter vil også få mindre pendeleffekt over hesten (sideveis bevegelser) og vil ikke virke negativt inn på hestens balanse og rytme i like stor grad.

 

Peter fortalte også at han rir med korte stigbøyler fordi det gjør det enklere for rytteren å komme i en ”lav” ridestilling. Han påpekte at det vil være individuelt hvor korte eller lange stigbøyler man kan ha, men det viktigste var at man ikke  kom under hestens albue slik at man forstyrret hestens bevegelser med foten. Videre fortale Peter at han også varierer lengden på stigbøylene etter hestene han rir, på en liten hest kan det være greit å ri med litt lengre stigbøyler enn på en stor hest.

 

Peter rir med kun tærne i stigbøylene, da får han et ”ekstra” ledd til å ta imot støt fra hestens bevegelser med som igjen gjør at han kan sitte roligere med både ben og overkropp over hestens midtpunkt.

Seminar

Lørdag morgen fortsatte kurset på First Hotel. Peter Jarvén innledet med å snakke litt om de betraktninger og vurderinger han hadde gjort av NM-løpene. Peter synes jevnt over det var veldig mange fine ridestiler blant deltakerne, men mente også det var rom for forbedring på flere områder.

sprangrytter Geir Gulliksen

Han fortsatte med å oppfordre rytterne til å legge gamle løp bak seg, og se framover i steden. Ikke ta med deg et dårlig løp inn i det neste, var et av hovedpoengene. Peter anbefalte alle som rir løp, å koble av når man kommer hjem etter løp, og deretter se framover mot nye løp og nye muligheter.

Deretter kom en liten overraskelse i form av sprangrytter Geir Gulliksen, som hadde tatt seg tid til å komme til Drammen mellom helgens travle sprangstevne i Lier. Geir Gulliksen er en av Norges aller beste sprangryttere, han konkurrerer på internasjonalt nivå og rir for det norske landslaget i sprangriding.

Geir Gulliksen innledet sitt foredrag med å innrømme at han ikke har peiling på montétrav, men at han allikevel tror monté og sprang har flere ting til felles.

Gulliksen la stor vekt på at man må jobbe knallhardt for å komme langt, enten det gjelder sprang eller monté. Han tror mange ser begrensninger i steden for muligheter. Han mente man heller skulle fokusere på det positive, og ikke tenke "dette går ikke" eller "dette får jeg ikke til". Da han selv ville bli en av landets beste ryttere, fikk han høre at det gikk ikke, fordi han bodde i Ålesund. Dette har han motbevist til de grader. Gulliksen sammenlignet dette med Anne Grete Rasmussens NM-seier dagen før: en rytter fra Harstad kan bli like god som en rytter fra Østlandet.

Men en forutsetning for å bli god, er å jobbe. Man kan aldri tro at ting går av seg selv, man må alltid drifte for å bli bedre. Og det gjelder uansett hvor mange år man har på baken, selv de mest rutinerte og erfarne må trene. Gulliksen mener en av drivkreftene tingene som motiverer ham selv, er å se de yngre nærmer seg stadig vekk. (Noe vi fikk se i NM, der rutinerte Liv Pedersen hadde ungjentene Siv Emilie Løvvold og Anne Grete Rasmussen på de nærmeste plassene bak seg.)

Geir Gulliksen snakket også endel om fysisk trening. Fysisk trening er viktig for å bli bedre på hesteryggen, enten det gjelder sprang eller monté. Er man godt trent, blir både kondisjon, balanse og konsentrasjon bedre. Stabilitet er svært viktig for en rytter, både sprangrytteren og montérytteren. En balansert rytter hjelper hesten. Hvis rytteren har feil tyngdepunkt eller er i ubalanse, må hesten balansere både deg og seg selv, og dermed vil den bruke unødige krefter på dette. Gulliksen sammenlignet en ekvipasje der rytteren har feil tyngdepunkt, med en situasjon der du løper og blir dyttet i ryggen. Da vil du støtte deg for å tilbakevinne balansen. For en travhest, vil denne "støtten" komme ved å galoppere.

Tina Dale Brauti fra DNT

Gulliksen sa at å trene handler om egendisiplin, og anbefalte å ikke begynne for tøft, det ødelegger motivasjon. Han mener det er viktig å trene over tid, og å lage en gjennomførbar plan kan være lurt.

I lighet med Peter Jarvén, mente Gulliksen også det var viktig å "være kompis" med hesten. Man må tenke positivt rundt hestene.

Avslutningsvis snakket Gulliksen litt om konkurranser. Som Jarvén, mente han det var viktig å legge ting bak seg. Han mener det er viktig å ta med seg ting man kan bedre seg på, men at man må glemme de dårlige resultatene. Etter et løp eller stevne, alt ettersom, må man fokusere framover, mente han.